søndag 22. november 2009

Australia Del II

Nå er det lenge siden siste innlegg, og tid for en oppdatering. Etter Fraser Island gikk turen til Tin Can Bay, en spøkelsesby med tomter og hus på billigsalg. Vi dro hit ene og alene for å mate de ville delfinene som kommer hit for å spise frokost. Da vi kom til kaia var allerede delfinene Mystique og Harmony på plass. Mystique er lederen og har i 25 år kommet innom kaia for å glede barn og voksne. De svømte rundt og viste seg frem, og spiste sikkert 100 fisk hver før de forlot oss mette og fornøyde. En flott start på dagen!

Åse og Mystique

Vi pakken igjen campervanen og satte kursen for Capricorn Caves. Capricorn Caves ble i 1882 oppdaget av ingen ringere enn nordmannen John Olsen. Hulesystemet består av et titalls kalksteinhuler, og er i dag en yndet plass for både turister, flaggermus og slanger. Innerst i fjellet ligger hule-katedralen, med en naturlig akustikk som kan sammenliknes med den i operahuset i Sydney. Her holdes brylluppsermonier hver uke, i tillegg til julekonserter og operaforestillinger. Vi fikk vår personlige guide som viste oss rundt i de nydelige belyste hulene og flaggemusene sneide hodene våre flere ganger. På området utenfor levde kenguruene og fjell-wallabiene i herlig harmoni.


Pancakes med Nutella ved Capricorn Caves

Beboerne ved Capricorn Caves (legg merke til joey i pungen)

Pappan - Sjekk bicepsene

"Harpespillet" i en av hulene

Veien nordover gikk gjennom et uttørket og forlatt landskap, uten tegn til liv (med unntak av roadkills). Queensland opplever for tiden ekstrem tørke, og det var i området flere måneder siden siste regndråpe. Her opplevde vi et par nervepirrende time, da bensinmåleren lyste rødt og samtlige tre bensinstasjoner på 130 km var nedlagt. Takket være vår Sandman-van og den fantasiske reservetanken dens, slapp vi med skrekken og nådde vel frem til Airlie Beach.

Krise - Her var indikatoren allerede godt under Empty

Airlie Beach er det nærmeste stedet på fastlandet til Whitsundays øyene, og det er her alle seilbåtene seiler ut fra. Her hadde vi et par dager før vi skulle begi oss ut på havet. Airlie var et hyggelig sted med masser av backpackere og påfølgende høy partyfaktor. Dermed fikk vi tid til en fest, pluss at vi kjøpte en didgeridoo (blåseinstrumentet aboriginene spiller på) til oss selv i innflytningsgave.

En gjeng vi ble kjent med i Airlie

Åse med didgeridooen

Så var det duket for to dager på seilbåten Silent Night. Sammen med ti andre skulle vi oppleve Whitsunday øyene på nært hold. Vi klarte forøvrig å treffe været rimelig ”bra”, med mye regn og bris. Det ble med andre ord en våt affære, spesielt under seiletappene. Når det er sagt, fikk vi likevel en super tur! På grunn av vinden fikk vi en helt vill seiltur, der Åse var 110% sikker på at seilbåten skulle velte minst 10 ganger. Crewet vartet under hele turen opp med deilig mat og godt drikke. Kveldene ble fylt med gitarspilling, vin og sang, under en overraskende stjerneklar himmel. Selv om været var så som så glimtet sola til da det gjaldt som mest og vi skulle besøke Whitehaven Beach. Her fikk vi et par nydelige timer med fotball, photoshoot, turning og baby-sharks. Dessverre undervurderte vi igjen solen og Åse måtte følgelig legge seg med et relativt rødt fjes. Noe som førte til utbrudd av 3 munnsår, et par dager senere (kan tenke Åse var fornøyd). Kort oppsummert var seilturen en flott opplevelse som vi gjerne gjør om igjen.

Kristian poser i stingersuit - Et must om du vil svømme på nordkysten siden det fins flere dødelige maneter i vannet

Whitsunday Island med Hill Inlet i bakgrunnen

Gjengen på seilbåten

Kveldskos




10 knop ved hjelp av bare moder jord

Nest siste stopp i Australia var Townsville, en real cowboy-by. Etter et voksende underholdningsunderskudd bestemte vi oss for å dra på kino. Vi så Timetravellers Wife, en strålende film som førte til at Åse satt konstant tårevåt. Anbefales! Dagen etter tok vi fergen over til Magnetic Island, hvorav navnet kommer fra Captains Cooks passering da kompasset gikk fullstendig bananas i 1770. Her tok vi bena fatt opp til det høyeste punktet på øya, der vi så ville koalaer og utforsket gamle militærplasseringer. Etterpå nøyt vi et par slaraffen-timer på stranden i Horseshoe bay.

Utsikt fra fortet

Koala

Våre 3 uker i Australia avsluttet vi i nydelige Cairns. Dette er en relativt stor havneby, der temperaturen kan krype opp mot 40 grader. Her brukte vi en dag på Holloway beach, et lite stykke utenfor byen. Dette var kjempe deilig, siden vi fikk den svale vinden som gjorde det utholdelig i varmen. Dagen etter smeltet vi bort på Cairns Lagoon, som er et nydelig offentlig i basseng i bykjernen, med både livvakter, sandstrand og bbq-muligheter. Den siste kvelden gikk vi ut for å spise på en lokal restaurant vi ble tipset om. Her ble vi servert gigantiske fristelser til spottpris. Kristian fikk 400 g biff med, bokstaveligtalt, et tårn av potato wedges. En perfekt avslutning på en herlig camping-ferie i Oz.

Holloway Beach




Cairns Lagoon


Nå venter Sør-øst Asia med Singapore, Malaysia, Thailand og kanskje Kambodsja :) Vi kan ærlig innrømme at vi ikke savner Norge det spor. Hehe. (Med unntak av venner og familie da så klart ;))

3 kommentarer:

  1. Syns du begynner å bli langhåret jeg Kjellis? Når du kommer tilbake til skolen er det bare å gre det bakover så kommer du til å bli tatt opp på lacrosselaget automatisk:)

    SvarSlett
  2. Deilig,deilig.Fantastisk natur,fin tekst og flott å se dere.Det hadde vært trist om dere hadde lengtet hjem.Her er alt ved det gamle.En regntung og grå dag,men da er det bare å fordype seg i Nesbøs`nyeste spenningsroman,samt julemesse på Reinsvoll.Mange,mange klemmer og gode ønsker til snuskebolle og Kristia.

    SvarSlett
  3. Klipte meg i Cairns faktisk, så nå er det ganske så kort. Helsing frå Kristian

    SvarSlett