Singapore og Malaysia

Da vi satte kursen mot Singapore var det deilig å tenke på at vi skulle sove i en god seng og slappe av hos hyggelige mennesker. I Singapore bodde vi nemlig hos Kristians søskenbarn Vera og hennes familie, som tar noen år i Singapore kombinert med fødselspermisjon og shippingarbeid. Her var bordet dekket og senga oppredd. Vi fikk til og med eget bad :D. Under hele oppholdet ble vi kjørt rundt og virkelig tatt vare på. Det var godt å få en slags hjemmefølelse igjen. Hushjelpa(!) Mary Lou gjorde også sitt med utrolige måltider og frokoster. Takk Magne og Vera! Det var også morsomt å møte de to søte døtrene Hedda og Agnes, som sørget for å lage litt ekstra action.

Middagsmat på verandaen


Kristian og Agnes

Singapore i seg selv var også en opplevelse. Man merker godt at dette er et land og en by med enorme ressurser. Shoppegata Orchard Road ga shopping en ny betydning ved at det haglet av enorme kjøpesentre og motebutikker. Alt var gjennomført til det ytterste med luksuriøse finesser og krimskrams. Landet har også et tungrodd byråkrati og har strenge, men også til tider rare lover. For eksempel var den generelle alkoholgrensa 0.8, men hvis du krasjet var den 0. Det er heller ikke lov med tyggegummi, og hvis du skulle ha med deg noe narkotika inn i landet får du ”penalty by death.” Ferdig med det!

Kjøpesenteret Ion


Den andre kvelden dro vi på Raffles Hotel med Vera og Magne for å teste den berømte Singapore Sling drinken. Mmmm. Etterpå tok vi oss til toppen av Swissotel for å nyte en drink i skybaren. Nice! Dagen etter besøkte vi Singapore zoo for blant annet å se hvite tigere, løver, flodhester, apekatter med mer. Vi hadde også håper å se isbjørner og giraffer, men det viste seg at hjemmene deres var under oppgradering. Litt over halvveis bestemte også himmelen for å åpne seg fullstendig (noe den ofte gjør i Singapore på denne tiden av året), så vi bestemte oss for å avbryte turen. En flott opplevelse var det uansett. Fredagen brukte vi til shopping og et besøk av Sentosa Island, som er en øy like utenfor byen. Vi bestemte oss for å dra videre nordover til Kuala Lumpur og Malaysia lørdag morgen, så vi bestilte to togbilletter på første klasse med KTM. Dette skulle vise seg å være fatalt.

Julestemning på Raffles Hotel

Singapore Sling

Skybaren på Swissotel

Utsikt

Hvite tigere i Singapore Zoo

Kan se ut som kystlinje, men i stedet er det hundrevis av skip som venter på oppdrag.

Merlion på Sentosa

Togturen som opprinnelig skulle ta sju timer endte først etter elleve. Cirka tre timer etter avreise brøt lokomotivet likeså godt sammen, og vi ble stående uten air condition i fire timer i regnskogen, med ca 35 grader i kupeen. Når man da heller ikke får kjøpt mat forbanner man seg på at man burde ha bedre tanker om NSB i fremtiden. Informasjonsflyten var inteteksisterende og når toget igjen startet å rulle klarte det jaggu ikke mer enn 50-60 km/t. Creds! Da vi omsider ankom Kuala Lumpur tok vi inn på et DODGY motell i bydelen Golden Triangle. Rommet lukta mugg og fuktigheten var til å ta og føle på. ”Skitt au! Det er da ikke her vi skal være,” utbrøt Kjelstad mens Åse satt som lammet på madrassen med hendene foldet i ansiktet. Vi satte kursen ut på gata og spiste en bedre middag i nærheten av motellet.

Mugghølet

Deilig å fortsatt kunne se at Liverpool henger etter

I Malaysia nekter forresten taxisjåførene å bruke taksameter slik at takstene ofte galopperer når de hvithudede skal ut på tur. Heldigvis var vi godt informert (ved hjelp av Lonely Planet boken) slik at vi visste omtrent hva som var akseptabelt. Dette falt ikke alltid i like god jord hos taxisjåførene, men det ble da ei rå. En tur på et kvarter kostet ikke mer enn 15-20 kr. Det kan man vende seg til!

Da vi våknet dagen etter spaserte vi opp til Petronas Tower. Som hardbarka skyskraper fan satte Kristian ekstra pris på endelig å få se tvillingtårnene, som lenge var verdens høyeste (452 m), i levende live. Vi fikk til og med en gratis tur til broen som går mellom tårnene, og dermed en flott utsikt over byen. (Hvis noen har sett filmen Entrapment med Catherine Zeta Jones og Sean Connery i hovedrollene, utspiller en del av filmen seg på denne broen.) Vi tok også subwayen ned til Little India og Chinatown for å nyte godt av de kulturelle godene.” I tillegg til silke, eksotisk aroma og uhygieniske matboder var det som ventet billigsalg på både ”Lolex”, ”Bleitling” og ”Neke. Vi endte opp med å kjøpe en Mc’ Flurry før vi dro tilbake til mugghølet.

Kristian foran Petronas Towers

På Skybridgen mellom tårnene

Little India

Bærumsguttene Kristian, Henry, Mathias og Erik var også i byen så vi bestemte oss for å gå ut og spise og ta noen pils sammen. Et hyggelig gjensyn!

Grytidlig dagen etter satte vi oss på bussen som skulle ta oss til Cameron Highlands. Cameron Highlands er et område sentralt i Malaysia som ligger på cirka 1500 meters høyde. På veien oppover var det jordras som helt eller delvis dekte veien, men bussjåføren styrte bussen med stødig hånd og fire timer senere befant vi oss i sentrum av Tanah Rata (ca. 1600 moh). Vi hadde allerede dagen før bestilt et guidet opplegg som skulle vise oss de viktigste tingene i området. Dette skulle vise seg å være over all forventning. I løpet av ettermiddagen besøkte vi en suveren rosehage, enorme teplantasjer, jordbærhage, biefarm, sommerfugl- og insektfarm og det lokale markedet. Alt pakket inn i en idyllisk setting som ingen av oss hadde ventet eller tidligere sett. Utrolig! Landskapet var som tatt ut av en Ringenes Herre film, og anbefales i høyeste grad. På kvelden inntok vi et malaysisk måltid (ikke like utrolig) etterfulgt av en suveren overkroppsmassasje (40 kr). Ikke nok med det, men julestemningen kom også snikende da vi avsluttet kvelden med en varm sjokolade og julesanger på den lokale Starbucks-kafeen. For en dag!

Rosehagen

Cameron Highlands

Strawberry farm

Midt i teplantasjen

Elefantbille til frokost

Skorpioner

Hello

Sommerfuglfarm

Nå som Cameron Highlands hadde reddet hele Malaysias inntrykk på en dag, var det på tide å busse videre og nordover mot smilenes land, Thailand. See you

Australia Del II

Nå er det lenge siden siste innlegg, og tid for en oppdatering. Etter Fraser Island gikk turen til Tin Can Bay, en spøkelsesby med tomter og hus på billigsalg. Vi dro hit ene og alene for å mate de ville delfinene som kommer hit for å spise frokost. Da vi kom til kaia var allerede delfinene Mystique og Harmony på plass. Mystique er lederen og har i 25 år kommet innom kaia for å glede barn og voksne. De svømte rundt og viste seg frem, og spiste sikkert 100 fisk hver før de forlot oss mette og fornøyde. En flott start på dagen!

Åse og Mystique

Vi pakken igjen campervanen og satte kursen for Capricorn Caves. Capricorn Caves ble i 1882 oppdaget av ingen ringere enn nordmannen John Olsen. Hulesystemet består av et titalls kalksteinhuler, og er i dag en yndet plass for både turister, flaggermus og slanger. Innerst i fjellet ligger hule-katedralen, med en naturlig akustikk som kan sammenliknes med den i operahuset i Sydney. Her holdes brylluppsermonier hver uke, i tillegg til julekonserter og operaforestillinger. Vi fikk vår personlige guide som viste oss rundt i de nydelige belyste hulene og flaggemusene sneide hodene våre flere ganger. På området utenfor levde kenguruene og fjell-wallabiene i herlig harmoni.

Pancakes med Nutella ved Capricorn Caves

Beboerne ved Capricorn Caves (legg merke til joey i pungen)

Pappan - Sjekk bicepsene

"Harpespillet" i en av hulene

Veien nordover gikk gjennom et uttørket og forlatt landskap, uten tegn til liv (med unntak av roadkills). Queensland opplever for tiden ekstrem tørke, og det var i området flere måneder siden siste regndråpe. Her opplevde vi et par nervepirrende time, da bensinmåleren lyste rødt og samtlige tre bensinstasjoner på 130 km var nedlagt. Takket være vår Sandman-van og den fantasiske reservetanken dens, slapp vi med skrekken og nådde vel frem til Airlie Beach.

Krise - Her var indikatoren allerede godt under Empty

Airlie Beach er det nærmeste stedet på fastlandet til Whitsundays øyene, og det er her alle seilbåtene seiler ut fra. Her hadde vi et par dager før vi skulle begi oss ut på havet. Airlie var et hyggelig sted med masser av backpackere og påfølgende høy partyfaktor. Dermed fikk vi tid til en fest, pluss at vi kjøpte en didgeridoo (blåseinstrumentet aboriginene spiller på) til oss selv i innflytningsgave.

En gjeng vi ble kjent med i Airlie

Åse med didgeridooen

Så var det duket for to dager på seilbåten Silent Night. Sammen med ti andre skulle vi oppleve Whitsunday øyene på nært hold. Vi klarte forøvrig å treffe været rimelig ”bra”, med mye regn og bris. Det ble med andre ord en våt affære, spesielt under seiletappene. Når det er sagt, fikk vi likevel en super tur! På grunn av vinden fikk vi en helt vill seiltur, der Åse var 110% sikker på at seilbåten skulle velte minst 10 ganger. Crewet vartet under hele turen opp med deilig mat og godt drikke. Kveldene ble fylt med gitarspilling, vin og sang, under en overraskende stjerneklar himmel. Selv om været var så som så glimtet sola til da det gjaldt som mest og vi skulle besøke Whitehaven Beach. Her fikk vi et par nydelige timer med fotball, photoshoot, turning og baby-sharks. Dessverre undervurderte vi igjen solen og Åse måtte følgelig legge seg med et relativt rødt fjes. Noe som førte til utbrudd av 3 munnsår, et par dager senere (kan tenke Åse var fornøyd). Kort oppsummert var seilturen en flott opplevelse som vi gjerne gjør om igjen.

Kristian poser i stingersuit - Et must om du vil svømme på nordkysten siden det fins flere dødelige maneter i vannet

Whitsunday Island med Hill Inlet i bakgrunnen

Gjengen på seilbåten

Kveldskos

10 knop ved hjelp av bare moder jord

Nest siste stopp i Australia var Townsville, en real cowboy-by. Etter et voksende underholdningsunderskudd bestemte vi oss for å dra på kino. Vi så Timetravellers Wife, en strålende film som førte til at Åse satt konstant tårevåt. Anbefales! Dagen etter tok vi fergen over til Magnetic Island, hvorav navnet kommer fra Captains Cooks passering da kompasset gikk fullstendig bananas i 1770. Her tok vi bena fatt opp til det høyeste punktet på øya, der vi så ville koalaer og utforsket gamle militærplasseringer. Etterpå nøyt vi et par slaraffen-timer på stranden i Horseshoe bay.

Utsikt fra fortet

Koala

Våre 3 uker i Australia avsluttet vi i nydelige Cairns. Dette er en relativt stor havneby, der temperaturen kan krype opp mot 40 grader. Her brukte vi en dag på Holloway beach, et lite stykke utenfor byen. Dette var kjempe deilig, siden vi fikk den svale vinden som gjorde det utholdelig i varmen. Dagen etter smeltet vi bort på Cairns Lagoon, som er et nydelig offentlig i basseng i bykjernen, med både livvakter, sandstrand og bbq-muligheter. Den siste kvelden gikk vi ut for å spise på en lokal restaurant vi ble tipset om. Her ble vi servert gigantiske fristelser til spottpris. Kristian fikk 400 g biff med, bokstaveligtalt, et tårn av potato wedges. En perfekt avslutning på en herlig camping-ferie i Oz.

Holloway Beach

Cairns Lagoon

Nå venter Sør-øst Asia med Singapore, Malaysia, Thailand og kanskje Kambodsja :) Vi kan ærlig innrømme at vi ikke savner Norge det spor. Hehe. (Med unntak av venner og familie da så klart ;))

Australia Del I

G’Day mates!

Da er vi altså på plass Down Under og nå er det på tide å senke levestandarden. Hotellrom og restaurantbesøk byttes ut med campervan og gassbrenner, men vi har aldri hatt det bedre: Australia er som laget for denne tilværelsen med utallige campingplasser, tropisk klima, lange avstander og masser av severdigheter. En campervan er det vi i Norge kaller ”kassebil”, men med et helt annet interiør. Vi snakker vask, kjølebag, utstyr til matlaging, gassbrenner, kaffekanne, stikkontakt, gardiner, campingstoler, campingbord, sofaer, bord og diger dobbeltseng. Det følger også med rent sengetøy og kluter med mer. Til nå har budsjettet vært strengt konfidensielt, men vi kan lette litt på sløret og avsløre at herligheten kostet 780 AUD i 19 dager (ma@travellers-autobarn.com.au). Rett og slett et kupp med andre ord!

The campervan in action

Flotte greier

De to første nettene før vi fikk bilen tilbrakte vi i Brisbane, som forøvrig er Australias tredje største by. Her bodde vi midt i byen på et middels hostell, med privat rom og felles do og dusj. Denne byen hadde i grunn alt det en by burde ha, det vil si en stor gågate med shoppingmuligheter, en china-town, en elv, gode restauranter og diverse underholdning som kino og kasino. Utover dette verken overrasket eller sjarmerte byen oss nevneverdig. Vi tittet rundt, handlet litt og brukte opp litt dollars på kasinoet.

Brisbane

Utekos i Brisbane

Nå var det på tide å begi seg ut på venstre siden av veien og holde øyene åpne for Australias firbente dyr. Vi satte først kursen sørover for Byron Bay. Byron Bay er en kjempe koselig liten by med særegent hippie preg. I motsetning til Surfers Paradise har byen blitt vernet mot en kommersiell utvikling. Den andre positive overraskelsen var at Åses studievenninner Ingrid, Janne og Lisa var i byen på samme tid. Dermed ble det to flotte dager med strandliv, BBQ og bytur. Byron Bay is not to be missed altså, men du kommer langt med to tre dager.

Åse, Kristian, Janne, Ingrid og Lisa

BBQ på campingplassen i Byron Bay

Spesielt

Beachlife - Byron Bay

Etter dette stoppet dro vi nordover igjen og brukte ca. et kvarter i Surfers Paradise, ”bare for å ha vært der”. Vi ga oss ikke før vi var nord for Brisbane igjen, og hadde parkert noen få kilometer sør for Australia Zoo (Steve Irwins dyrepark). Australia Zoo var en kjempe fin opplevelse med hovedvekt på Australias wildlife. Man merker at Steve Irwin er savnet her ved at mange steder av parken var viet i hans minne. Vi matet kenguruer og elefanter, holdt og koste på koalaer og så både tiger- og krokodilleshow. Crikey!!! Etter besøket satte vi kursen mot Noosa Head, men endte til slutt opp med å overnatte på en campingpark i Tewantin, siden det skulle arrangeres triatlon i Noosa og byen var avsperret. Kort oppsummert var Noosa en hyggelig by med et kaksete preg.

Koala

Kristian og kenguru

Tigershow - De hoppet og baset rundt i bassenget

Fornøyd Dyremyhr

Familien Koala

Stewe Irwin memorial

Vi satte igjen kursen nordover og bestemte oss for å besøke Rainbow Beach. Tanken bak besøket var i all hovedsak avstanden til Fraser Island, men det viste seg også at vi skulle havne på surfebrettet. Dagen etter sto vi opp halv seks og møtte surfeinstruktør Dane som lærte oss å mestre brettet i soloppgangen over Rainbow Beach. En flott, men slitsom opplevelse. Åse fikk forresten også oppleve nærkontakt med en såkalt stinger med arr på armer og ben som resultat. ”Aaaaauuuuuu!”

Åse med fin stil på brettet

Åse opp/ned

Kjelstadflow - kjempebølge

Hele neste dag benyttet vi på Fraser Island. Fraser Island blir av aboriginene kalt paradis og er med sine 120 km lange og 15 km brede, verdens største øy av sand. På grunn av sanden er øya kun tilgjengelig med ferge og 4WD. Dette er også det eneste stedet i verden hvor regnskog vokser på sand, og i en kombinasjon med krystallklare innsjøer har øya fått en plass på den ærverdige listen over verdens kulturarv. Vi ble hentet i en 17-seters firehjulstrekkbuss som tok oss rundt på øya og viste oss de viktigste severdighetene. Først gikk turen til Lake McKenzie. Den hvite sandstranden som var så finkornet at man kunne pusse sølvtøyet sitt i den og den mineralrike og turkis-klare innsjøen, var balsam for øyene. Hadde vi bare kunnet fjerne de 50 andre bade-gjestene hadde det faktisk vært paradis;) Vi fikk en deilig BBQ-lunsj og ble deretter fraktet til Central Station og regnskogen. Alt i alt var dagen en fantastisk opplevelse og et must om man er i Queensland.

Fraser Island - sandhighway

Lake McKenzie

Lake McKenzie

Badenymfe

Regnskog på Fraser Island

Dette er en del av det vi har opplevd så langt. Men stay tuned og gled dere til Del II med delfiner, flere fantastiske strender osv. Vi befinner oss nå på Airlie Beach. På mandag drar vi på tre dagers seiltur i Whitsunday Islands. :)

Klem fra Åse og Kristian